"Et sted å være" : Noen kvinners erfaringer med å delta i behandlingsgruppe

Bakgrunnen for oppgaven er mange års erfaringer med behandlingsgruppe for kvinner med langvarige muskel- og skjelettsmerter. Et behandlingsopplegg, utført i samarbeid mellom fysioterapeut og lege, har bestått av øvelser fra en tradisjon kalt ”Basal Kroppskjennskap”, der det legges vekt på ”frihet” i pust og bevegelser. Samtale og undervisning om anatomi, smerte, stress og kvinnerollen har også inngått. Konklusjoner fra tidligere evaluering av opplegget har vært at behandlingen har ført til betydningsfulle erfaringer og endringer i kvinnenes liv (Steihaug 2002). Tilfeldige møter med tidligere deltakere har vist at deres tilstand er uendret med hensyn til arbeidsførhet, og at de fortsatt er i behandlingsapparatet. Med utgangspunkt i at kvinnenes ”reelle” livssituasjon viste seg å være betydelig vanskeligere, enn det forskningen hadde fått frem, ble det utviklet et nytt rehabiliteringsprosjekt der hensikten var å involvere blant annet deltakernes leger og arbeidsgivere. Hensikten var å skape en annen mulighet for at kvinnene selv kunne ta aktivt del i egen rehabilitering. Utgangspunkt for prosjektet var det allerede etablerte behandlingsopplegget, og inkluderte på nytt kvinner med langvarige muskelsmerter. Hensikten er å belyse hvordan kvinnene beskriver sine erfaringer med å delta i behandlingsgruppe. Metoden er kvalitativ, og materialet består av loggbøker som 13 deltakere har ført gjennom behandlingsperioden, og utskrift av gruppeintervju i etterkant av behandlingen. Analysen er forankret i et livsverdenperspektiv og fenomenologisk teori. Analysen er tematisk og organisert ut fra deltakernes forhold til øvelsene og til det samlede behandlingsopplegget. Resultatene peker på at ulike forventningsrammer har betydning for hvordan kvinnene beskriver egne erfaringer. Dette kan gjøre det vanskelig å overføre erfaringer fra behandlingen til andre arenaer. Kvinnenes egne forventninger til seg selv og omgivelsenes forventninger om at behandlingen skal gi synlige og målbare resultater, kan bida til å svekke kvinnene tro på egne erfaringer. Funnene belyser problematikk knyttet til å vurdere effekt av behandling. De viser at kvinners forventninger til seg selv, og hvordan de oppfatter behandlernes forventninger, ikke må ekskluderes ved forskning, men trekkes inn som en betingelse. Det diskuteres om behandlingsform med bruk av bestemte øvelser kan bidra til å låse deltakerne til et bestemt handlingsmønster, framfor å bidra til at de kan prøve ut hva som er bra for dem ut fra egen situasjon og for egen del. Abstract The study is based on experiences of many years with group treatment for women with long-lasting muscle and skeletal pain. A treatment program, carried out in cooperation between a physiotherapist and a doctor, was comprised of an exercise program from a tradition called “Body Awareness”, which emphasizes free movement and breathing. Conversation and lectures about anatomy, pain, stress and the women’s role, have also been included. Conclusions drawn form earlier evaluation of this program pointed to the fact that this treatment led to important experiences and changes for the women in their lives (Steihaug, 2002). Accidental meetings with previous participants showed, however, that their condition was unchanged relating to their ability to work. These women also reported that they still were still undergoing treatment, and some admitted to missing the treatment group. Knowing that the women’s “real” life was far more complicated than the previous research had promoted, a rehabilitation project was developed, intending to involve the patient’s doctor and employer. The aim was to create an opportunity for the women to be able to participate in an active way in their own rehabilitation. The project was based on the original treatment program, and included still women with long lasting pain. The aim of the study is to show how the women describe their experiences when they participate with this group treatment. The method used is qualitative, and the material comprises notes from 13 participants in the form of a diary, written during the treatment period, together with a transcript of the group interview which concluded the treatment. The study is based on a phenomenological perspective and theory. The text is analyzed thematically and organized according to how the participants relate to the exercise program and to the treatment program as a whole. The results show that different frame of expectations are of great significance to how the women describe their own experiences. This may be the cause why it is difficult to “transfer” experiences from the treatment room to other areas, and it also points to the difficulties in evaluating a treatment program. The women’s own expectations towards themselves, and how they experience the expectations from the therapist and the environment, should not be excludes from research, but on the contrary included as a condition for it. Discussion is made whether a treatment program, included certain exercises carried out in a certain way, restrict the participants to a certain way of acting, instead of giving them the opportunity to find out what’s good for their own sake in their own situation